flass
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; flasset 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
flasset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flas:]
ETYMOLOGI
jf. islandsk flas 'tynt skall, skorpe', svensk
dialekt flass 'skall,
flass, sårskorpe'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
flis
; spon
; tynt skall, f.eks. på kokt potet
2
kollektivt
små skjell fra de øverste lagene av huden i hårbunnen
EKSEMPLER
-
ha flass i håret
-
middel mot flass
SITATER
-
han hadde flass i håret og flass på skuldrene på den svarte uniformsjakken
-
[han] rettet litt på tversoversløyfen, børstet slagene på smokingjakken og børstet deretter vekk små flak av flass fra skuldrene(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
2.1
større, løsnende hudflak
EKSEMPEL
-
flass på ryggen etter solbrenthet