Det Norske Akademis Ordbok

flashe

flashe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLflashet, flashet, flashing
preteritum
flashet
perfektum partisipp
flashet
verbalsubstantiv
flashing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flæ`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk flash (verb), opprinnelig lydord; jf. substantivet flash; se flash
BETYDNING OG BRUK
foto
 fotografere med blits
SITATER
  • vår fotograf flashet travelheten
     (Dagbladet 1956/290/1/5)
  • de første tre dagene flashet han over 100 ganger
     (Aftenposten Aften 10.03.1984/7)
vise (seg) i et glimt
SITAT
  • vertinnen … flashet sitt blendende Colgate-smil
     (VG 26.03.1994/60)
overført
 vise frem
; briljere
; skilte med
SITATER
  • hun flæsjet politiskiltet til vakten som skvatt opp i rett
     (Jo Nesbø Kakerlakkene 54 1998)
  • jeg er kanskje en smule mer nervøs for utviklingen i Bjørvika, nå som pengesterke borgere med behov for å flashe kulturprofilen sin kan kjøpe seg plaketter på marmorveggen
     (Aftenposten 08.01.2008/del 2/2)
  • det å flashe rikdom og sette den på utstilling med dyre hus, klær, ferier og andre forbruksvaner, ble ansett som latterlig og selvhøytidelig
     (Nationen 04.03.2016/37)