flashe
verb
MODERAT BOKMÅLflashet, flashet, flashing 
preteritum
flashet
perfektum partisipp
flashet
verbalsubstantiv
flashing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flæ`ʃ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foto
fotografere med blits
SITATER
-
vår fotograf flashet travelheten(Dagbladet 1956/290/1/5)
-
de første tre dagene flashet han over 100 ganger(Aftenposten Aften 10.03.1984/7)
2
vise (seg) i et glimt
SITAT
-
vertinnen … flashet sitt blendende Colgate-smil(VG 26.03.1994/60)
3
overført
vise frem
; briljere
; skilte med
SITATER
-
hun flæsjet politiskiltet til vakten som skvatt opp i rett(Jo Nesbø Kakerlakkene 54 1998)
-
jeg er kanskje en smule mer nervøs for utviklingen i Bjørvika, nå som pengesterke borgere med behov for å flashe kulturprofilen sin kan kjøpe seg plaketter på marmorveggen(Aftenposten 08.01.2008/del 2/2)
-
det å flashe rikdom og sette den på utstilling med dyre hus, klær, ferier og andre forbruksvaner, ble ansett som latterlig og selvhøytidelig(Nationen 04.03.2016/37)