flapp
substantiv
BØYNINGen; flappen, flapper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flappen
ubestemt form flertall
flapper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flap:]
ETYMOLOGI
fra engelsk flap 'klaff, flik'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
klaff
SITAT
-
den med flapper er kulest, utbryter 2. klassingene på Foss [videregående skole] og kaster seg over en sort lue med øreklaffer(Aftenposten Aften 09.10.1998/43)