Det Norske Akademis Ordbok

flamingo

flamingo 
substantiv
BØYNINGen; flamingoen, flamingoer
UTTALE[flami´ŋgo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra portugisisk flamingo, fra provençalsk flamenc; trolig avledet av latin flamma 'flamme' på grunn av fuglens rødlige vinger
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fugl med lang hals, lange ben og rosa fjærdrakt med svarte flyvefjær
 | vitenskapelig navn Phoenicopterus ruber
SITATER
  • Rubek: «Hvad er det for fugle?» – Irene: «Kan du ikke sé det? Det er jo flamingoer. For de er rosenrøde.»
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 147 1899)
  • overført
     
    «afvei med disse langskrævede flamingoer», raabte han; «nu skal I faa en ægte national dans»
     (Alexander L. Kielland Samlede værker III (Mindeutgave) 423)
     | om unge menn
  • efterhvert som solen steg, kom de flate kronene til spredte akasier til syne, derefter de store slettene, og til slutt sjøen med svakt rosa kanter som viste seg å være tusenvis av flamingoer
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)