flambergersverd
substantiv
UTTALE[fla´m:bærgər-]
ETYMOLOGI
første ledd fra svensk flambärgare, til tysk Flamberg, fra fransk flamberge, omdannelse av Floberge, navn på sverd i gammelfransk helteepos
BETYDNING OG BRUK
litterært, om middelalderforhold
riddersverd, slagsverd med bølgeformet klinge
SITAT
-
[lynet] stod som et flambergersverd i gnistrende siksaklinje