flambere
verb
MODERAT BOKMÅLflamberte, flambert, flambering 
preteritum
flamberte
perfektum partisipp
flambert
verbalsubstantiv
flambering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flambe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk flamber 'svi', avledet av gammelfransk flambe 'flamme'
BETYDNING OG BRUK
1
desinfisere med spritflamme
2
helle sprit over (matrett) og tenne på før den serveres
SITATER
-
her flamberer de en kalvefilet i konjakk(Dagbladet 1960/303/4/2/3)
-
en kjempemessig Is Melba som skal flamberes. Kristian holder den, mens Else tenner på
-
pærer kunne også flamberes, skjønt flambering var noe herk for amatører
-
herrene fikk stekt og flambert saker og ting ved bordet