Det Norske Akademis Ordbok

flaberg

flaberg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla:`-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd trolig til dialektalt flae, flade, jf. svensk dialekt flada 'stor slette, liten vik', gammelhøytysk flado 'bred og tynn kake', tysk fladen 'kake'; jf. flåberg
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 (liten) naken og jevn bergflate
 | jf. flatberg
SITATER
  • der er nogen store flaberg og skrinn jord omkring
     (Sigrid Undset Husfrue 336 1921)
  • [småfuruene] stod på grundt lænde, ja på flaberg
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 230)
  • på et flaberg nær vannet på vestsiden av øya, forholdsvis høyt over dagens vannspeil, ligger det en trauformet fordypning
     (Jarlsberg 22.11.2018/21)
     | jf. trauformet