fjotte
verb
BØYNINGfjottet, fjottet, fjotting 
preteritum
fjottet
perfektum partisipp
fjottet
verbalsubstantiv
fjotting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjå`t:ə]
ETYMOLOGI
avledet av fjott
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
fjotte for eller med noen
muntlig
snakke noen etter munnen
; føye seg etter noen
-
jeg akter ei heller å fjotte for nogen, og for «profeter» er jeg aldeles døv