Det Norske Akademis Ordbok

fjonge

fjonge 
verb
BØYNINGfjonget, fjonget, fjonging
UTTALE[fjå`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fjong (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, ofte refleksivt
 gjøre seg fjong
; pynte seg
; fiffe seg opp
SITATER
  • du har fjonget dig svært du, gammeln
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 10)
  • [brudgommen] skal fjonge sig med to knapper i ryggen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 30 1929)
UTTRYKK
fjonge opp
pynte (seg, noe(n)) opp
  • hun fikk tilsnakk av de andre jentene: At hun hadde fjonget seg opp og var vel damete
     (Herbjørg Wassmo Hudløs himmel 193 1986)
  • Jens Mesners dress var fjonget opp med nisseslips
     (Fredrik Skagen Skrik 52 1994)
  • hele interiøret skal fjonges opp. Kafeen skal bli mer intim
     (Varden 09.07.2019/4)
2 
muntlig, ofte refleksivt
 gjøre seg til
; posere
SITATER
  • han synger, mens han fjonger ved en gammel lenestols pomponger
     (Gunnar Larsen En avismanns samlede poesi 165)
  • han gir komplimenter til Eva, som fjonger seg i en sort, trangtsittende kjole og serverer barmen til øynene hans
     (Karsten Alnæs Øy 30 1985)