Det Norske Akademis Ordbok

fjolleri

fjolleri 
substantiv
BØYNINGet; fjolleriet, fjollerier
UTTALE[fjå`l:əri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av fjolle (verb) med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
muntlig, kollektivt eller i flertall
 tåpelige handlinger, tåpelig oppførsel, snakk
; tøys
SITATER
  • [hun] ser meg rett i øynene uten noe fjolleri
     (Arthur Omre Smuglere 12 1935)
  • alle regulativer om fornuftens rette bruk er like mange fjollerier
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 102 1949)
  • Oscar Wilde viste ikke bare en camp holdning gjennom sitt daglige fjolleri. Han satte også ord på holdningen
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 28 1992)
  • du er altfor gammel til slikt fjolleri
     (Tor Ulven Avløsning 107 1993)
  • fjolleri er en vedvarende del av våre liv
     (Tore Renberg En god tid 129 2000)