Det Norske Akademis Ordbok

fjog

fjog 
substantiv
BØYNINGet; fjoget, fjog
UTTALE[fjå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk fjog, svensk fjåka
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 narr
; dott
SITATER
  • men Abraham! – det fjog af en mand! – altsaa var han ikke engang rig! –
     (Alexander L. Kielland Fortuna 275 1884)
  • han var dem alle til spe og spot – det stakkels fjog
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 15)
  • guldskjællene var flitterstas, digtet til av naive fjog
     (Tidens Tegn 1922/83/7/2)
  • nu er jeg atter kølig, klog
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 197)