fjellvandrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som (ofte) går i fjellet
; fotturist i fjellet
| jf. vandrer
SITAT
-
har mobilen dekning, rykkes den unge fjellvandreren hele tiden ut av tidløsheten rundt seg(Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)