Det Norske Akademis Ordbok

fjelltopp

fjelltopp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
topp, øverste del av et fjell
; høyt fjell
SITATER
  • højt oppe på en svimlende fjeldtop
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 154 1899)
  • et skummelt lite Havilland propellfly … stupte opp og ned mellom fjelltoppene
     (Torgrim Eggen Gjeld 210 1992)