Det Norske Akademis Ordbok

fjellgård

fjellgård 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
høytliggende gård
; gård i fjelldal
 | jf. heiegård
SITATER
  • [han] drev lige til fjældgaards
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 51 1901)
  • heroppe i fjældgaarden var der stilhet
     (Peter Egge Lænken 13 1908)
  • han [så] røiken fra fjellgardene
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 22 1926)
  • dra opover til heiabygdene, til fjellgårder
     (Erling Winsnes Strandhugg 10 1928)
  • ikke en stue, ikke en fjellgård, intet sted hvor menneskene hadde valgt å bosette seg
     (Dag Solstad Roman 1987 134 1987)
  • sollys som falt over fjellet og ned på en fjellgard
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet 60 2001)