Det Norske Akademis Ordbok

fjellbygdene

16 treff

  • oppdal

    substantiv dal som ligger høyt oppe i landet ...
  • snøbil

    substantiv beltebil til bruk i dyp snø ...
  • villslått

    substantiv slått (med ljå eller sigd) i naturlig eng, utmark e.l. ...
  • heieslått

    substantiv høyslått i hei jf. fjellslått ...
  • utmarksnæring

    substantiv jakt, fiske, friluftsliv, rekreasjon, turisme o.l. som næringsvei eller inntektskilde ...
  • fjellbygd

    substantiv bygd som ligger opp mot fjellet eller mellom fjell jf. heiebygd ...
  • dyregrav

    substantiv grav til å fange ville dyr i jf. felle ...
  • sugeskål

    substantiv skålformet, muskuløst hudparti hos mange virvelløse dyr og fisker, brukt til å feste dyret til underlaget ...
  • næringsvei

    substantiv gren av ervervslivet i et samfunn ...
  • mandelpotet

    substantiv potetsort med gult til lysebrunt skall og lange, krokete knoller ...
  • langskalle

    substantiv (person med) hodeskalle hvor største bredde er mindre enn 75 % av største lengde (brukt som kriterium for å dele folk inn i raser, tilskrive dem bestemte ment...
  • innavle

    verb praktisere, anvende innavl (på), utsette (seg) for innavl ...
  • lavland

    substantiv strøk, område som ligger lavt (inntil ca. 200 meter) ...
  • rådighet

    substantiv det å være rådig ...
  • storby

    substantiv by med høyt innbyggertall ...
  • veide

    verb drive jakt, fangst på (vilt, fisk, havdyr), fange, nedlegge og drepe (vilt), jage, søke etter, holde tilsyn, øye med skjære opp og/eller ta ut innvollene (...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt