Det Norske Akademis Ordbok

fjelge

fjelge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfjelget, fjelget, fjelging
preteritum
fjelget
perfektum partisipp
fjelget
verbalsubstantiv
fjelging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fje`lgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fjelg; jf. færøysk fjálga 'varme; pusse opp'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 varme
; gjøre varm
2 
mest dialektalt
 pusse, fli
; rydde fint
; stelle
SITATER
  • og saa kunde en jo ogsaa fjelge litt på sig selv
     (Johan Bojer Samlede verker IV 226)
  • hun skyndte sig at fjelge i stuen
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 49 1920)
  • [alt] skal fjelges og ordnes og ta sig godt ud til den fjortendags hvile og stilstand [i julen]
     (Hans Aanrud Fortællinger III 73 1923)
  • selv fjelget han rummet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 149 1923)
2.1 
refleksivt
 
fjelge seg
 pynte seg
SITATER
  • først vilde han fjælge sig litt
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 55 1919)
  • Knut fjelget seg som til vanlig byferd og drog ned til Dale
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)