Det Norske Akademis Ordbok

fjær

Likt stavede oppslagsord
fjær 
substantiv
BØYNINGen; fjæren / fjæra, fjær
UTTALE[fjæ:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form fjer, av gammeldansk fiæthær, tilsvarer norrønt fjǫðr 'fjær (på fugl)', jf. formen fjør; samme ord som fjær
BETYDNING OG BRUK
1 
hornet overhudsorgan hos fugl
EKSEMPLER
  • sorte fjær
  • felle fjærene
SITATER
UTTRYKK
lett som en fjær
svært lett
  • – Så lett De er, sa han. – Nesten som en fjær!
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 50 1958)
  • han følte seg lett som en fjær, fullstendig lykkelig og uten et eneste problem
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • overført
     
    han skulde tage examen saa let som en fjær
     (Jonas Lie Gaa paa! 214 1882)
bruse med fjærene
se bruse
2 
fjær når den ikke lenger sitter på en fuglekropp, brukt som nytte- eller pyntegjenstand
 | jf. fjærdyne
EKSEMPEL
  • fylle en dyne eller en pute med fjær
SITATER
  • generalerne var stor-aper med fjør på
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det flager i byen og paa havnen 52 1884)
  • i jægerdragt, med høje støvler og filthat med fjær i
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 37 1899)
  • og er du en rytterske fri og kjæk med vaiende fjær i hatten
     (Nils Collett Vogt September-Brand 132 1907)
  • hvordan tørker du fjæren i regnvejr?
     (Knut Hamsun Rosa 110 1908)
  • bli strøket over halsen med en fjær
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • onkel Victor sorterer kastesluker og fluer med røde og grønne fjær
     (Tove Nilsen G for Georg 43 1997)
UTTRYKK
smykke seg med lånte fjær
 (etter fabelen om kaien som smykket seg med påfuglens fjær)
pynte seg med noe som tilhører andre
; utgi andres tanker, prestasjoner e.l. som sine egne
  • jf.
     
    man anser det virkelig som et fortrin ved et sprog, at det kan rapse flinkt, har øvelse i at fiffe med laante fjære
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 30 1897)
en fjær i hatten
en triumf
en fjær blir til fem høns
 (etter H.C. Andersens eventyr Det er ganske vist)
ordtak
 ryktet kan overdrive umåtelig
3 
kollektivt, særlig i bestemt form
 dekke, samling av fjær
 | jf. dun
SITATER
  • [villendene] skal skydes mod fjæren
     (Henrik Ibsen Vildanden 214 1884)
  • det er en fugl, som snur sig i vinden, saa fjæren lyser som klart sølv
     (Gabriel Scott Kilden 210 1918)
4 
brukt for å betegne noe svært lett, smått eller ubetydelig
SITATER
  • muligheden er lige – ikke en fjær mer på den ene side, end på den anden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 136 1872)
  • vor friheds glorie [er] falden af som laante fjer og falske miner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 10)
  • det raker dem en fjær om du er direktør eller gatefeier
     (Arne Bang-Hansen Fra mitt skjeve hjørne 130 1985)