fivel
substantiv
BØYNINGet; fivelet, fivler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fivelet
ubestemt form flertall
fivler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:`v(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt fífl 'narr, tåpe'
BETYDNING OG BRUK
sjelden eller arkaiserende
gal, tomset person
SITAT
-
hun var den eneste som kunne roe et fivl de hadde fått fra en av Romeriksbygdene