fivel
substantiv
BØYNINGen; fivelen, fivler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fivelen
ubestemt form flertall
fivler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:`v(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt fífa 'myrull'
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
løvetann (særlig i fruktstadiet)
SITAT
-
vesle fivel så fin å se skinner som gull mot den hvite sne| i «Om våren»