Det Norske Akademis Ordbok

fisker

fisker 
substantiv
BØYNINGen; fiskeren, fiskere
UTTALE[fi`skər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fiske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som fisker (og har fiske som levebrød)
 | jf. sportsfisker
EKSEMPEL
  • jegere og fiskere
SITATER
  • jeg [fikk] en gammel fisker til at roe mig over til Udbye
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 146)
  • fiskeren yderst fra hav
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 99 1904)
  • hvordan skulle de bli annet enn fiskere? De har ikke hørt om annet enn torskefiske. Ikke sett annet
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 127 1972)
  • en plass på østsiden av øya, hvor lokale fiskere i uminnelige tider hadde rensket garn
     (Karin Bang Av bokormenes liv 89 1985)
  • maktforholdet mellom fiskekjøper og fisker
     (Ottar Brox Kan bygdenæringene bli lønnsomme? 68 1989)
  • fiskeren dro langt ut på fjorden og halte garn om bord
     (Annette Mattsson Lille hjerte 113 1999)
  • helt siden i 64 hadde det ikke vært mulig å befrakte fiskerbondens varer på den gamle måten mot varer til fiskeren
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • de var dugelige fiskere, jordbrukere, jegere, krigere
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
1.1 
nå sjelden
 fiskebåt
; fiskefartøy
2 
mest om eldre forhold
 fiskerkjelke
 | jf. halvfisker, helfisker
SITAT
  • han drog efter sig en flot «helfisker» med lang styrstang … «Goddag Olaf – Gid har du faatt «fisker – ?»
     (Sigrid Undset Elleve aar 278 1934)