Det Norske Akademis Ordbok

fivreld

fivreld 
substantiv
BØYNINGen / et; fivrelden / fivreldet, fivrelder
UTTALE[fi`vrel]Uttale-veiledning
VARIANTERfryvil (skjult frivil, firvil)
ETYMOLOGI
av norrønt fífrildi, grunnbetydning trolig 'noe som beveger seg ustadig'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 sommerfugl
SITATER
  • knapt stort som frivils vingepar din elsklings øie er
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 306)
  • [fisken snappet] en graa fryvil
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 98 1852)
  • fivrel og andre flyvere løber henover [vannpyttens flate]
     (Knut Hamsun Rosa 97 1908)
  • den skal ei være til at gribe, den fryvils lille sommerving
     (Olaf Bull Digte 46 1909)
  • en liten lubben og bløtfjeret fuggel med vassblanke øine, som stirret forundret på et firvill som flakset fra kvist til kvist
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 180 1926)
  • et fivreld flagrer
     (Dagny Tande Lid Å nei for en vår 19 1971)
  • det var ingen sommer … Men havdrevet var her alt, et salt i sansene, mot all fornuft. Lik fryvillen på tømmerveggen, den satt foldet ut i en solflekk
     (Aftenposten Aften 17.12.1983/9)
  • øverst på visken sitter det et flammegult fivreld, en gullvinge, og sitrer med oppslåtte vinger
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2 
dialektalt eller arkaiserende
 møll
SITATER
  • fryvil af sølv
     (Olaf Bull Digte 43 1909)
  • den stygge hvite fryvilen … stimet under trærne i mørket, svermet op som hele skyer av lyngtrærne
     (Sigrid Undset Korset 189 1922)