finitt adjektiv BØYNINGfinitt nøytrum finitt UTTALE[fini´t:] ETYMOLOGI fra latin finitus 'endt, begrenset' BETYDNING OG BRUK 1 matematikk endelig ; avgrenset | til forskjell fra infinitt 2 grammatikk, om verbform, især om germanske språk som (alene) kan utgjøre verbal i en setning | til forskjell fra infinitt EKSEMPEL et verb er finitt når det står i presens, preteritum eller imperativ
