finissasje
substantiv
BØYNINGen; finissasjen, finissasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finissasjen
ubestemt form flertall
finissasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[finisa:´ʃə], [finisa:´ʃ]
ETYMOLOGI
fra fransk finissage, dannet som motsetning til vernissage; se vernissasje; med førsteledd fini 'ferdig, avsluttet'
BETYDNING OG BRUK
avslutning av kunstutstilling
| jf. vernissasje
SITATER
-
utstillingen varer til torsdag 24. november, og avsluttes med en finissage fredag 25. kl. 20(adressa.no 21.11.2005)
-
neste søndag var finissage, og da skulle han selv [dvs. kunstneren som hadde utstilling] være til stede i galleriet(Lars Elling Ved porten til stillhetens skog 136 2024)