finish
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finishen, finisher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finishen
ubestemt form flertall
finisher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi´n:iʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk finish 'avslutning'
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
de aller siste meterne i et løp, ritt, renn
; innspurt
SITAT
-
en forrykende finish(Aftenposten 1958/447/11/2)
2
siste behandling som gir et produkt riktig, ønsket kvalitet
og utseende
; overflate(behandling)
SITATER
-
norske kamgarnstoffer får engelsk finish(Aftenposten 1960/249/11/5–6)
-
mønstrede aluminiumplater med unik design og finish(astrup.no 2011)
-
[en bok med] en taktilitet i designen og finishen som gjorde at man fikk lyst til å ha den, eie den(Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 143 2016)