finis substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[fi:´nis] ETYMOLOGI fra latin finis BETYDNING OG BRUK litterært slutt (f.eks. satt til slutt i en bok) ; ende SITAT så ender Danmarks sagabog. – Hvo har dens finis sat? (Henrik Ibsen Digte 75 1875)
