finis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:´nis]
ETYMOLOGI
fra latin finis
BETYDNING OG BRUK
litterært
slutt (f.eks. satt til slutt i en bok)
; ende
SITAT
-
så ender Danmarks sagabog. – Hvo har dens finis sat?