Det Norske Akademis Ordbok

fingerferdighet

fingerferdighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av fingerferdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være fingerferdig
SITATER
  • det var en liten fingerfærdighet, som er i god kurs blandt kentaurerne under Condilleros skraaninger
     (Øvre Richter Frich Kondoren 52 1912)
  • skjønt han [Gude] har nogen fingerfærdighed, læser han dog meget maadeligt noder fra bladet
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 118)
  • [pianistens] teknikk har utviklet sig betydelig, og både hans fingerferdighet og hans kraft har vokset meget
     (Tidens Tegn 1931/77/3/5)
  • [han opptrådte] som tryllekunstner og la en makeløs fingerfærdighet for dagen
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 31 1924)
  • ofre for den oppfatningen at håndens gjerning er avhengig av fingerferdighet. Men det er ikke et spørsmål om fingerferdighet
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 412 1988)
  • stum av beundring for Daniels fingerferdighet med lappesakene
     (Bjørg Berg Tarehjertene 18 1988)
  • selv sløydoppgaven klarte han, takket være en viss fingerferdighet, som han ellers i livet sjelden brisket seg av
     (Tom Lotherington Wildenvey 72 1993)