Det Norske Akademis Ordbok

finfin

finfin 
adjektiv
BØYNINGfinfint
UTTALE[fi:`nfin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk finfin
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 svært fin
; utmerket
EKSEMPLER
  • finfine poteter
  • det gikk finfint
SITATER
  • her er nok en bondekøter kommen i fin-fint selskab
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 40 1899)
  • [NN] tilhørte Christianias finfineste kredse
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 269 1896)
  • egte fin-fint Trondhjemsk
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 11 1920)
  • [båten var] velbygget og finfin i linjene
     (Johan Bojer Samlede verker IV 13)
  • til kvelds … kokte vi en fin-fin kakao av pur melk eller «kupjolter» som det heter her
     (Gudbrandsdølen 16.07.1928/2)
  • et fin-fint støv lå som et dryss av pudder på de brede liljebladene
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 70 1974)
  • oppe på dette platået sto av og til en gammel los som bodde i en av brakkene. Han var en finfin kar
     (Dag Skogheim Tæring 187 1988)
  • finfin, blodfersk sei til å legge i krukke
     (Mona Lyngar Noe til snakk 244 2006)