fineliner
substantiv
BØYNINGen; finelineren, finelinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finelineren
ubestemt form flertall
finelinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fai´nlainər]
ETYMOLOGI
fra engelsk fineliner, fine-liner, sammensatt av fine 'fin, tynn' og liner 'noe som lager linjer'
BETYDNING OG BRUK
fintskrivende fiberpenn
SITAT
-
såkalte merkepenner, finelinere og roller pens overtar(Kontor 1982/2/12/2)