finans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finansen, finanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finansen
ubestemt form flertall
finanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fina´ŋs]
ETYMOLOGI
via fransk finance, fra italiensk finanza 'sum, innkomst', grunnbetydning ‘endelig avgift,
avregning’; jf. latin finis 'ende'
BETYDNING OG BRUK
1
i flertall
finanser
en institusjon eller et lands økonomiske situasjon eller
forhold
SITATER
-
Staternes finanser er utmerkede(Aftenposten 30.08.1914/3)
-
viktigst er det at det er tatt skritt til sanering av finansene ved utgifts stopp og besparelser på 600 milliarder franc(VG 12.08.1957/2)
-
for å skape balanse i de offentlige finansene er det ingen vei utenom: det må hentes inn høyere skatteinntekter(dn.no (Dagens Næringsliv) 03.03.2015)
1.1
tidligere spøkefullt
en persons økonomiske situasjon eller forhold
SITATER
-
mine finanser er i den herligste uorden
-
[det så] stygt ud med financerne for hans vedkommende
-
Offenbachs sviktende finanser
-
«Finansene tynnslitte?» «Høl i lommene», sa Drudo
-
kjøperne er oftest godt voksne mennesker med god orden på de private finanser(Bergens Tidende 18.05.2003/31)