final substantiv BØYNINGen; finalen, finaler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall finalen ubestemt form flertall finaler UTTALE[fina:´l] ETYMOLOGI til fransk final (adjektiv) 'endelig, avsluttende'; jf. final, finale og final BETYDNING OG BRUK språkvitenskap siste (utlydende) lyd eller stavelse i et ord eller siste ord i setning (eller ordgruppe)
