filleonkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av uviss opprinnelse; jf. filletante
BETYDNING OG BRUK
1
mest muntlig
fars eller mors fetter
SITAT
-
hun [må] tåle å tørrprate med morens fetter, hennes filleonkel, Hans Petter(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
2
mest muntlig
mann som er gift med ens tante
3
mest muntlig
nær mannlig venn av mor eller far
SITAT
-
jeg ble lært opp til å kalle [mors og fars venner] onkler og tanter og skjønte først langt seinere at de bare var filletanter og filleonkler(Harald Berntsen Ut 39 2001)