fiksasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fiksasjonen, fiksasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fiksasjonen
ubestemt form flertall
fiksasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fiksaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fiksere, dannet etter latinsk mønster
BETYDNING OG BRUK
medisin
feste, f.eks. av to bruddender mot hverandre
SITAT
-
et sykehus på Mallorca valgte å operere et vanlig underarmsbrudd med såkalt intern fiksasjon med skinner(Dagsavisen 23.02.2004/10)