fiks
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fikset, fikser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fikset
ubestemt form flertall
fikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fiks]
ETYMOLOGI
fra engelsk fix, til fix (verb), grunnbetydning 'feste, ordne, arrangere', til latin fixus (adjektiv) 'fast'; se også fiks (maskulinum)