Det Norske Akademis Ordbok

fighter

fighter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fighteren, fightere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fighteren
ubestemt form flertall
fightere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fai´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk fighter 'slåsskjempe', avledet av fight 'slåss'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
kampivrig person
; slåsskjempe
SITAT
  • [bandefeidene var] en innbyrdes krig mellom fightere
     (Dagbladet 1963/286/11/45)
2 
overført
 person (ofte idrettsutøver) med ukuelig kampvilje og pågangsmot
EKSEMPEL
  • han er en fighter, og beredt til å kjempe mot kreftsykdommen
SITATER
  • en stålsatt mann, en fighter med ubendig, uslitelig vilje og vitalitet
     (VG 1955/81/2/2)
     | om Winston Churchill
  • han [var] en fighter, han hatet å tape
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)