fiffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fiffelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fiffelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
lureri
| jf. fuffens
SITATER
-
noe fiffel med en bil og skadeerstatningen for den(Finnmarken 1969/238/5/3)
-
litt fiffel med regnskapet der, litt juks med momsen her