Det Norske Akademis Ordbok

fiendeland

fiendeland 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært
 landområde som tilhører eller blir okkupert av fiende, motpart
SITATER
  • spørg i fiendeland hver grav
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 99)
  • en kunde aldrig være tryg i fiendeland
     (A-magasinet 22.09.1927/3 Audun Hierman)
  • jf. boktittelen
     
    Hjemme og i fiendeland
     (Didrik Arup Seip 1946)
  • så hang jeg stille med et rykk, og svevde alene over et fiendeland som bredte seg ut der nede
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 32 1949)
  • en dagsbefaling som gjorde oppmerksom på at Norge nu var fiendeland
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 72 1976)
     | fra artikkelen «Over grensen» (1953)
  • Malinowski befant seg, ved utbruddet av verdenskrigen, i fiendeland
     (Espen Haavardsholm Store fri 8 1983)