fibula
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fibulaen, fibulaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fibulaen
ubestemt form flertall
fibulaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:´bula]
ETYMOLOGI
fra latin fibula 'spenne, hekte, nål; leggben'
BETYDNING OG BRUK
1
bøylenål fra bronse- eller jernalderen
SITATER
-
en stor sølvbelagt fibula
-
fibelen og de to kar i mannsgraven tillater oss en temmelig nøyaktig datering til siste halvpart av 4. årh. e. Kr.
2
anatomi
SITAT
-
han [fikk] tretthetsbrudd i fibula og måtte se OL fra tilskuerbenken(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 31.03.2004)