Det Norske Akademis Ordbok

fiasko

fiasko 
substantiv
BØYNINGen; fiaskoen, fiaskoer
UTTALE[fia´sko]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk fiasco (grunnbetydning '(flettet) flaske') i uttrykket fare fiasco 'gjøre fiasko, mislykkes', av uviss opprinnelse, men muligens et teateruttrykk; jf. også fiasco
BETYDNING OG BRUK
noe som er fullstendig mislykket
EKSEMPLER
  • en dundrende fiasko
  • stykket var en fiasko
  • sesongen endte med nedrykk og fiasko for Lyn
SITATER
  • om kvartetten havde gjort lykke eller fiasco kunde jeg ikke komme efter
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 228)
  • [Verdis komiske opera] gjorde fiasko
     (Alf Due Femten musikerskjebner 165 1948)
  • [nå har den] venstremand gjort fiasko
     (Arne Garborg Trætte Mænd 203 1891)
  • et forsøg paa at gaa over land herfra vilde ende i en ren fiasko
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 227 1903)
  • taber jeg, maa du lade dig ordentlig, nøiagtig berette alle mine fiascoer
     (Jonas Lie Faste Forland 107 1899)
  • jeg innser at vårt seksualliv var en fiasko
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • forfattertreffet blir en fiasko
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • eksperimentet med kommunismen i vår tid ble en fiasko
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • ut på byen og sjekke damer. Noen ganger fiasko, andre ganger suksess
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)