fianchetto
substantiv
BØYNINGen; fianchettoen, fianchettoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fianchettoen
ubestemt form flertall
fianchettoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fianke´t:o]
ETYMOLOGI
fra italiensk fianchetto, diminutiv av fianco 'fløy,
flanke'
BETYDNING OG BRUK
sjakk
det å flytte hvit løper ut til b2 eller g2 eller svart løper ut til b7 eller g7 (slik at
den står i en diagonal som peker mot sentrum av brettet)