Det Norske Akademis Ordbok

fianchetto

fianchetto 
substantiv
BØYNINGen; fianchettoen, fianchettoer
UTTALE[fianke´t:o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk fianchetto, diminutiv av fianco 'fløy, flanke'
BETYDNING OG BRUK
sjakk
 det å flytte hvit løper ut til b2 eller g2 eller svart løper ut til b7 eller g7 (slik at den står i en diagonal som peker mot sentrum av brettet)