Det Norske Akademis Ordbok

festivitet

festivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; festiviteten, festiviteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
festiviteten
ubestemt form flertall
festiviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[festivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Festivität, fra latin festivitas (genitiv festivitatis), se festivitas
BETYDNING OG BRUK
litterært
 festlighet
; festivitas
SITATER
  • leve sit liv paa ægte landadelsmænds vis med vinterballer og festiviteter, som kasted sin glans viden om
     (Ragnhild Jølsen Efterlatte arbeider 40 1908)
  • de storslåtte festivitetene og det glitrende sosiale liv som utfoldet seg
     (Elsbeth Wessel Wien 193 1999)
særlig i bestemt form
 (offentlig) festlokale
SITAT
  • der var trommet sammen stort borgermøte i festiviteten for å drøfte, hvad der var å gjøre for å få ende på den ødelæggende streik
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 259 1912)