Det Norske Akademis Ordbok

fester

fester 
substantiv
BØYNINGen; festeren, festere
UTTALE[fe`stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av feste med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har en (jord)eiendom eller tomt i feste
; bygselmann
; bygsler
 | jf. arvefester
SITATER
  • kongsbønderne [på Færøerne] som sitter på kronens jord som festere
     (A.W. Brøgger Gamle emigranter 78 1928)
  • godsenes stavnsbundne festere, de såkalte koloner
     (A. Ræder Julian den frafalne 173 1932)
  • informasjonsskriv til festere av hyttetomt
     (statsbygg.no 24.06.2010)
  • festerne betaler eiendomsskatt, vann og kloakk og alle utgifter til utbedring
     (agderposten.no 27.10.2012)