ferritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ferritten, ferritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ferritten
ubestemt form flertall
ferritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[færi´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
magnetisk jernforbindelse med et høyt innhold av jernoksidet
Fe2O3 samt et eller flere andre metaller
2
metallurgi
allotrop modifikasjon
hos jern og dets legeringer som kjennetegnes ved kubisk romsentrert
struktur