Det Norske Akademis Ordbok

ferritt

ferritt 
substantiv
BØYNINGen; ferritten, ferritter
UTTALE[færi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av ferr-, til latin ferrum 'jern' og -itt
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 magnetisk jernforbindelse med et høyt innhold av jernoksidet Fe2O3 samt et eller flere andre metaller
metallurgi
 allotrop modifikasjon hos jern og dets legeringer som kjennetegnes ved kubisk romsentrert struktur