Det Norske Akademis Ordbok

ferdigsnakket

ferdigsnakket 
adjektiv
BØYNINGferdigsnakkede
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av snakke
BETYDNING OG BRUK
som ikke har mer å si (til noen eller hverandre)
SITATER
  • endelig var [han] ferdigsnakket
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 97 1989)
  • så er Boa ferdigsnakka, han har sagt sannheten og har ikke mer å tilføye
     (Kim Småge Sub Rosa 334 1993)
  • vi sto der som et gammelt ferdigsnakket ektepar
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 28 2009)