fennik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fenniken, fenniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fenniken
ubestemt form flertall
fenniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe´n:ik]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk veneken, diminutiv av vane 'fane'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
liten fane
; lite banner
SITAT
-
[han] sine fænniker … fra ruinens tinde svinger
2
overført, poetisk
blad på planter
SITATER
-
små trefarvede fænniker [på stemorsblomst]
3
militærvesen, om eldre forhold
avdeling av soldater (især fotfolk)
SITATER
-
to fænniker fotfolk
-
de svenske fenniker som var på vei mot festningen, utgjorde i alt 1200 knekter