feilsøke
verb
MODERAT BOKMÅLfeilsøking 
verbalsubstantiv
feilsøking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til feilsøking
BETYDNING OG BRUK
søke systematisk etter (årsak til) feil i (maskin, elektriske
anlegg e.l.)
SITATER
-
vi må feilsøke skuta vår og rette på feilene vi finner(Østlendingen 14.08.1963/7)
-
søkeren [til stillingen må] kunne feilsøke i moderne elektroniske kretser(Aftenposten 15.08.1977/43)
-
flyet står nå i hangaren og blir feilsøkt(Helgelands Blad 30.05.2008/5)