feilhandling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Fehlhandlung
BETYDNING OG BRUK
mest psykologi
handling som får uheldige, utilsiktede følger
; handling hvor det forutsatte målet ikke blir oppnådd fordi
man handler feil på grunn av tretthet, opphisselse e.l. (eller ifølge
psykoanalytisk teori også under innflytelse av ubevisste ønsker)
SITAT
-
alle de forulykkede gjorde såkalte feilhandlinger, sprang plutselig ut i veien, krysset veien uten å gi tegn etc.