feber
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; feberen, febere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feberen
ubestemt form flertall
febere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe:´bər]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk feber, fra latin febris
BETYDNING OG BRUK
1
kroppstemperatur som er høyere enn normalt
EKSEMPLER
-
få, ha 40 i feber
-
høy, lett feber
SITATER
-
feber rysted dem
-
du er syg, Nora; du har feber
-
[jeg] faldt strax efter i en stærk feber
-
trettisju ni er feber
-
[mor la] en klam hånd over pannen min og spurte om jeg hadde feber
-
ansiktet hennes var rødflammet, det var vel feberen(Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
UTTRYKK
han døde, det er sant, men feberen ham forlot
(etter Ludvig Holberg Peder Paars)
brukt om virkningen av altfor kraftig kur, av et
for voldsomt inngrep
gul feber
se gul
1.1
brukt som sisteledd i sammensetninger som betegner
sykdom med bl.a. forhøyet kroppstemperatur
EKSEMPEL
-
barselfeber, giktfeber, skarlagensfeber, zikafeber
2
overført
engstelig uro, sterk spenning som får en til å bli skiftevis
varm og kald
2.1
nervøs opptatthet, spenthet
| jf. gullfeber
SITATER
-
med … intensitet og feber(Karl Ove Knausgård Min kamp 6 33 2011)
-
den intense flagringa i bevegelsene hennes, det er en feber i det(Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
-
å fiske makrell er … en fest, en fråtsing, en feber(Karl Ove Knausgård Om sommeren 220 2016)