fating
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fatingen, fatinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fatingen
ubestemt form flertall
fatinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:`tiŋ]
ETYMOLOGI
samme ord som fatning
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
overstell (bunn og karm) på vogn eller slede
| jf. kurvfating
SITATER
-
engang snudde Ola Træet sig i fatingen og glante omkring sig
-
hele fadingen revned(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 404 1904)