Det Norske Akademis Ordbok

faste

faste 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fasten, faster
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fasten
ubestemt form flertall
faster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fasta, til fasta (verb), se faste
BETYDNING OG BRUK
1 
full eller delvis avholdenhet fra mat og drikke eller fra visse matvarer i et bestemt tidsrom (særlig etter religiøst påbud og/eller som helsefremmende tiltak)
EKSEMPLER
  • holde faste
  • bryte fasten
SITATER
  • hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag
     (Luk 2,37)
  • [hun] har ligget natten over på altertrinet i bøn og faste
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 26 1872)
  • har du overholdt fasten, Hugo?
     (Sissel Lange-Nielsen Gralen 27 1980)
  • den selvpålagte fasten
     (Thorvald Steen Konstantinopel 229 1999)
  • når du bryter fasten, velg næringsrik mat som støtter nervesystemet og fordøyelsen
     (Annette Løno og Torkil Færø Vagusnerven 208 2025)
UTTRYKK
periodisk faste
spisemønster, diett som innebærer at man enten ikke spiser eller at man har bestemte restriksjoner på spisingen i bestemte tidsrom
 | jf. 5:2-diett, spisevindu
  • prøv periodisk faste for å gi tarmen tid til å hvile
     (Alette Sophie Aubert og Monica Øien Dyvi Biohacking 187 2025)
2 
kirkevesen
 fastetid (særlig om tiden fra onsdag etter fastelavnssøndag til påskeaften)
EKSEMPEL
  • første søndag i faste
SITATER
  • karnevalstiden, lige før fastens indtræden
     (Ingvald Undset Fra Akershus til Akropolis 172 1892)
  • disse prekener var holdt i fasten 1618
     (Andreas Aarflot Norsk kirkehistorie II 60 1967)
  • [presten skulle] sørge for at sognebarna gikk til skrifte før den store fasten og bekjente sine synder
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 584 2004)