fase
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fasen, faser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fasen
ubestemt form flertall
faser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:`sə]
ETYMOLOGI
via fransk phase, fra gresk phasis, avledet
av phainesthai 'vise seg'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
astronomi
skiftende utseende som Månen og visse planeter har etter
de forskjellige stillinger til Solen og Jorden
; lysskifte ved måner og planeter
5
fysikk
punkts øyeblikkelige bevegelsestilstand (plass, retning,
fart) under en svingende bevegelse (f.eks. en pendelbevegelse, elastisk
svingning, elektromagnetisk svingning)
6
elektrisitet
vekselstrøms (vekselspennings) øyeblikkelige verdi i forhold
til et (vilkårlig) valgt begynnelsespunkt
1
astronomi
skiftende utseende som Månen og visse planeter har etter
de forskjellige stillinger til Solen og Jorden
; lysskifte ved måner og planeter
| jf. månefase
UTTRYKK
være i fase med
ha samme (kortvarige) veksling i stadium som
; være i takt med
-
mange reiser hyppig på tvers av tidssoner og opplever at kroppens døgnrytme ikke er i fase med omgivelsene(Anne Spurkland Frisk nok! 150 2021)
2
avsnitt i en (lengre) utvikling
; utviklingsstadium
EKSEMPEL
-
hermed begynner en ny fase i utviklingen
SITATER
-
de seneste faser i Shaws utvikling(Morgenbladet 1931/358/8/2)
-
de personligheder, som før kaldtes gale, blev nemlig i aftes kl. 11 normale, konforme med fornuften i dens nye fase
3
fysikk, kjemi
tilstandsform (gass, flytende, fast) som et stoff opptrer
i
4
kjemi
homogen del av en heterogen blanding
5
fysikk
punkts øyeblikkelige bevegelsestilstand (plass, retning,
fart) under en svingende bevegelse (f.eks. en pendelbevegelse, elastisk
svingning, elektromagnetisk svingning)
6
elektrisitet
vekselstrøms (vekselspennings) øyeblikkelige verdi i forhold
til et (vilkårlig) valgt begynnelsespunkt
7
elektro
del av en vikling på en flerfaset maskin eller annen vekselstrømsinnretning