faryngitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; faryngitten, faryngitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
faryngitten
ubestemt form flertall
faryngitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[faryŋgi´t:]
ETYMOLOGI
fra nylatin pharnyngitis, avledet av gresk pharynx (genitiv pharygos, (sjelden) pharyngos) 'svelg; strupe, hals', jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
medisin